2007-04-25 Spillkveld i Oslo

Den røde tusjen min er tom for blekk i dag. Den har nemlig vært flittig brukt til å sette ring rundt 24-tallet i alle kalendrene jeg har kommet over. Dette var nemlig dagen da 8 ivrige othello-spillere møttes til dyst i en av Oslos barer!

Mens store deler av norges befolkning gjorde sine forberedelser før kveldens Champions League kamp på TV mellom Man U. og Milan, var det noen som foretrakk å vie kvelden til tankesport fremfor fotballsport. Og la det være sagt med en gang – det lot ikke til at noen av dem angret på det.

Etter at Johan og undertegnede etter flere års spilling hadde begynt å venne oss til tanken om å være nødt til kun å slite med hverandres selskap på spillkveldene for all fremtid, var det nesten som et sjokk å oppleve så mange othello-spillere samlet på ett sted en tirsdagskveld. Ikke desto mindre var det særdeles hyggelig, og spesielt oppløftende
med så mange nye spillere som tidligere bare hadde fått vist sine ferdigheter på Start og Kurnik. Så da får man heller finne seg i å bli litt satt ut, og bli litt nølende og usikker når en skal svare på spørsmål som for eksempel om man vanligvis pleier å rotere slik at alle får spille mot alle, eller om man har noen annen måte å bestemme hvem som skal spille mot hvem på. Det er liksom en problemstilling som ikke er like aktuell når man er vant med å bare være to spillere.

Men spill alle-mot-alle ble det. Sånn sett kunne man ha gjennomført kvelden som en turnering, men dette var vel ikke dagen da det viktigste var å telle seire og tap. Praten og latteren satt løst rundt bordet, og mange ble noen erfaringer rikere. Som f.eks. at når man spiller på brett må man selv få med seg alle retningene man skal snu brikker i, og at spørsmålet om man vant eller tapte først blir avklart etter at man møysommelig har talt alle brikkene til slutt når spillet er over.

Dette var kvelden da tiden gikk fort – 4 timer med othello-spilling i hyggelig lag går veldig fort! Og kanskje husker man ikke så mye etterpå av hvem som vant flest og hvem som vant minst heller. Kanskje husker man bare at det var en av de nye som klarte et flott uavgjort resultat mot Johan. Men kanskje var ikke det så viktig heller. Det viktigste var nok at det var mange “nye” spillere som tok mot til seg og turde å utfordre disse skumle “erfarne” spillerne. Og hvem vet, etter dette er det kanskje flere som tør å ta turen til Kristiania en tirsdags kveld?

Og for den som måtte lure på hvordan det endte i fotballkampen – finn noen andre å spørre!